Jeg må komme litt tilbake til å skrive om oppholdet i Hanoi forrige uke, for nå vil jeg fortelle litt om nåtiden. Lørdag 25. august flyttet jeg inn på mitt nye rom, søndag 26. august flyttet danske Anne Kathrine (min roomie) inn og mandag 27. august begynte vi på universitetet her. Dagene går utrolig fort, det kjennes som om det er måneder siden jeg var i Hanoi og enda lengre siden jeg var hjemme.
Hotellet vårt er veldig flott, alle som jobber her blir som en familie. Alle ansatte kjenner alle hotellgjestenes navn og romnummer, de er superhyggelige og hjelper til med hva som helst. Jeg og Anne Kathrine har til nå klart å fikse oss en vanndunk på 20 liter til 7 kroner for å ha på rommet, i tillegg til at vi skal få ett til skap, da det ene vi har er veldig lite. De som jobber her legger virkelig sjela i at vi skal ha det så bra som mulig, spesielt vi studentene som bor her i hele 70 dager. Det er også ei dame utenfor hotellet som selger alt mulig, hun er supersøt og på søndag kjøpte flere av oss sykler av henne.
Det er veldig fint å sykle her i Hoi An. Jeg har enda ikke syklet til studiesenteret, som er type 5 km, men har en plan om å gjøre det en del. Sykkelen min kosta 1 million, noe som tilsvarer 280 norske kroner.
Vi står opp rundt 07-07:15, kler oss, spiser frokost på hotellet og drar på universitetet (2 min å gå) for å starte forelesning kl 08:30 hver dag. Vi er på uni kun to timer, inkludert en 15-20 minutters pause, før vi drar ut til studiesenteret for å spise lunsj. Mellom uni og lunsj får vi tid til å gå på hotellet og skifte eller hente ting, før bussen går klokken 11:00 eller før vi setter oss på sykkelen. Å sykle tar omtrent 20-25 minutter, så det er ikke så verst etter hva jeg hører. Studiesenteret er helt fantastisk nydelig plassert på stranden, bare se:
Resten av dagen er fri, men det er kanskje på tide å begynne å forberede seg litt til forelesningene i fritiden. Denne uken har vi kun forelesninger for å introdusere oss til Vietnam, men etter hvert vil nok nivået stige et par hakk. Det blir også lagt opp til aktiviteter, i dag har vi for eksempel vært på en båttur på elva her. Det var fint, helt til det begynte å regne masse og vi ble søkkvåte.
Det er mange ulike ting man kan bli med på her også, men det tar mye tid og det blir vanskelig å prioritere. Noe av det vi kan gjøre er å bli med på matlagningskurs, språkkurs i vietnamesisk, jobbe frivillig som engelsklærer, ulike treningsopplegg osv. Mye spennende å gjøre altså! Og dette kommer jo i tillegg til spennende utflukter og reiser man kan dra på i helgene.
Noe annet som er ganske fint med hverdagen her nede er at alt er så billig. Et måltid koster mellom 30 000 og 80 000 dong, 8-25 kroner. Vietnam har også verdens billigste øl til 1 krone, men den har jeg ikke fått prøvd enda. I kveld drakk jeg derimot en øl til 3 kroner, og det er ikke verst i det hele tatt! Her treffer dere Magdalena og Mathilde som også er fornøyde med billige øl og pannekaker. For pannekaker, det kan de her i Hoi An. Mangopannekaker, bananpannekaker, ananaspannekaker, fruktpannekaker, listen vil ingen ende ta. Godt er det hvertfall!
Nå, etter noe som føles som to uker men kun er fire dager, kjenner jeg at jeg begynner å komme inn i en hverdagslig rutine og å få en ordentlig hjemmefølelse her i Hoi An. Det er veldig herlig! Og i morgen er planen å (for første gang) ta med bøkene mine ut til studiesenteret og faktisk starte litt på den ordentlige studeringa. Endelig!
Hotellet vårt er veldig flott, alle som jobber her blir som en familie. Alle ansatte kjenner alle hotellgjestenes navn og romnummer, de er superhyggelige og hjelper til med hva som helst. Jeg og Anne Kathrine har til nå klart å fikse oss en vanndunk på 20 liter til 7 kroner for å ha på rommet, i tillegg til at vi skal få ett til skap, da det ene vi har er veldig lite. De som jobber her legger virkelig sjela i at vi skal ha det så bra som mulig, spesielt vi studentene som bor her i hele 70 dager. Det er også ei dame utenfor hotellet som selger alt mulig, hun er supersøt og på søndag kjøpte flere av oss sykler av henne.
Det er veldig fint å sykle her i Hoi An. Jeg har enda ikke syklet til studiesenteret, som er type 5 km, men har en plan om å gjøre det en del. Sykkelen min kosta 1 million, noe som tilsvarer 280 norske kroner.
Vi står opp rundt 07-07:15, kler oss, spiser frokost på hotellet og drar på universitetet (2 min å gå) for å starte forelesning kl 08:30 hver dag. Vi er på uni kun to timer, inkludert en 15-20 minutters pause, før vi drar ut til studiesenteret for å spise lunsj. Mellom uni og lunsj får vi tid til å gå på hotellet og skifte eller hente ting, før bussen går klokken 11:00 eller før vi setter oss på sykkelen. Å sykle tar omtrent 20-25 minutter, så det er ikke så verst etter hva jeg hører. Studiesenteret er helt fantastisk nydelig plassert på stranden, bare se:
Resten av dagen er fri, men det er kanskje på tide å begynne å forberede seg litt til forelesningene i fritiden. Denne uken har vi kun forelesninger for å introdusere oss til Vietnam, men etter hvert vil nok nivået stige et par hakk. Det blir også lagt opp til aktiviteter, i dag har vi for eksempel vært på en båttur på elva her. Det var fint, helt til det begynte å regne masse og vi ble søkkvåte.
Det er mange ulike ting man kan bli med på her også, men det tar mye tid og det blir vanskelig å prioritere. Noe av det vi kan gjøre er å bli med på matlagningskurs, språkkurs i vietnamesisk, jobbe frivillig som engelsklærer, ulike treningsopplegg osv. Mye spennende å gjøre altså! Og dette kommer jo i tillegg til spennende utflukter og reiser man kan dra på i helgene.
Noe annet som er ganske fint med hverdagen her nede er at alt er så billig. Et måltid koster mellom 30 000 og 80 000 dong, 8-25 kroner. Vietnam har også verdens billigste øl til 1 krone, men den har jeg ikke fått prøvd enda. I kveld drakk jeg derimot en øl til 3 kroner, og det er ikke verst i det hele tatt! Her treffer dere Magdalena og Mathilde som også er fornøyde med billige øl og pannekaker. For pannekaker, det kan de her i Hoi An. Mangopannekaker, bananpannekaker, ananaspannekaker, fruktpannekaker, listen vil ingen ende ta. Godt er det hvertfall!
Nå, etter noe som føles som to uker men kun er fire dager, kjenner jeg at jeg begynner å komme inn i en hverdagslig rutine og å få en ordentlig hjemmefølelse her i Hoi An. Det er veldig herlig! Og i morgen er planen å (for første gang) ta med bøkene mine ut til studiesenteret og faktisk starte litt på den ordentlige studeringa. Endelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar