Ikke bare dans på roser

I går vasset vi til skolen, enkelte steder rakk vannet oss til anklene. I hovedgata. Det er visst bare barnemat i forhold til hva vi kommer til å oppleve i løpet av oppholdet! I dag var jeg forberedt på regn, men våkna lykkelig til sol. Sol betyr nemlig sykling til studiesenteret! Jeg har kun syklet mandag og i dag så langt, da jeg var veldig solbrent forrige uke (bortsett fra fredag da jeg skulle sykle, men var dårlig og holdt meg hjemme). Det er omtrent 5 km ut til studiesenteret, og veien går gjennom rismarker med både arbeidere og kyr. Det er vanvittig herlig å få en liten hodepause fra studiene, og litt vind i håret gjør ingenting i denne varmen. Etter forelesning i dag gikk jeg tilbake til hotellet hvor jeg smurte hele meg inn i sunblock spf 90, alt for å unngå å ende opp som i forrige uke. Bestemte meg også for å sykle i kun singlet/topp, da jeg hadde begynt å få et slags svakt jakkeskille ved albuen. Disse 5 kilometrene tar omtrent 20-25 minutter å sykle på våre vietnamesiske sykler, og da vi kom frem sto lunsjen klar for oss. Her ser dere litt av vår daglige kost, lunsjen på studiesenteret:



Men som overskriften hinter til, det er ikke bare en dans på roser her nede. Vi må lese en sinnsyk haug med artikler og rapporter, i tillegg til bøkene, til hver time. I gjennomsnitt er det rundt 40 sider tungt fagstoff å lese til hver dag, noe som er vanskelig å få til å gå opp. Men! Det meste er spennende lesning, så det gjør at det ikke er så fælt likevel. Jeg leser i skyggen på studiesenteret, på stranda, ved bassenget på hotellet, på senga, på venners senger, over alt.

Til gjengjeld kan vi jo lese her, hvertfall så lenge det er oppholdsvær.

Tilbake til syklingen. 20-25 minutter i singlet med sunblock spf 90. Det funket ikke veldig bra, vet ikke om det er meg eller sunblocken det er noe galt med. Skal hvertfall ta en ny tur på apoteket og prøve noe nytt. Kanskje skreddersy meg noen tynne, lette gensere som dekker litt mer og la sykkelen stå og heller ta bussen til studiesenteret de neste dagene.

Forbereder meg på å få hudkreft om ti-tjue-tretti år.

En hverdag i Hoi An

Jeg må komme litt tilbake til å skrive om oppholdet i Hanoi forrige uke, for nå vil jeg fortelle litt om nåtiden. Lørdag 25. august flyttet jeg inn på mitt nye rom, søndag 26. august flyttet danske Anne Kathrine (min roomie) inn og mandag 27. august begynte vi på universitetet her. Dagene går utrolig fort, det kjennes som om det er måneder siden jeg var i Hanoi og enda lengre siden jeg var hjemme.

Hotellet vårt er veldig flott, alle som jobber her blir som en familie. Alle ansatte kjenner alle hotellgjestenes navn og romnummer, de er superhyggelige og hjelper til med hva som helst. Jeg og Anne Kathrine har til nå klart å fikse oss en vanndunk på 20 liter til 7 kroner for å ha på rommet, i tillegg til at vi skal få ett til skap, da det ene vi har er veldig lite. De som jobber her legger virkelig sjela i at vi skal ha det så bra som mulig, spesielt vi studentene som bor her i hele 70 dager. Det er også ei dame utenfor hotellet som selger alt mulig, hun er supersøt og på søndag kjøpte flere av oss sykler av henne.

Det er veldig fint å sykle her i Hoi An. Jeg har enda ikke syklet til studiesenteret, som er type 5 km, men har en plan om å gjøre det en del. Sykkelen min kosta 1 million, noe som tilsvarer 280 norske kroner.

Vi står opp rundt 07-07:15, kler oss, spiser frokost på hotellet og drar på universitetet (2 min å gå) for å starte forelesning kl 08:30 hver dag. Vi er på uni kun to timer, inkludert en 15-20 minutters pause, før vi drar ut til studiesenteret for å spise lunsj. Mellom uni og lunsj får vi tid til å gå på hotellet og skifte eller hente ting, før bussen går klokken 11:00 eller før vi setter oss på sykkelen. Å sykle tar omtrent 20-25 minutter, så det er ikke så verst etter hva jeg hører. Studiesenteret er helt fantastisk nydelig plassert på stranden, bare se:

Resten av dagen er fri, men det er kanskje på tide å begynne å forberede seg litt til forelesningene i fritiden. Denne uken har vi kun forelesninger for å introdusere oss til Vietnam, men etter hvert vil nok nivået stige et par hakk. Det blir også lagt opp til aktiviteter, i dag har vi for eksempel vært på en båttur på elva her. Det var fint, helt til det begynte å regne masse og vi ble søkkvåte.

Det er mange ulike ting man kan bli med på her også, men det tar mye tid og det blir vanskelig å prioritere. Noe av det vi kan gjøre er å bli med på matlagningskurs, språkkurs i vietnamesisk, jobbe frivillig som engelsklærer, ulike treningsopplegg osv. Mye spennende å gjøre altså! Og dette kommer jo i tillegg til spennende utflukter og reiser man kan dra på i helgene.

Noe annet som er ganske fint med hverdagen her nede er at alt er så billig. Et måltid koster mellom 30 000 og 80 000 dong, 8-25 kroner. Vietnam har også verdens billigste øl til 1 krone, men den har jeg ikke fått prøvd enda. I kveld drakk jeg derimot en øl til 3 kroner, og det er ikke verst i det hele tatt! Her treffer dere Magdalena og Mathilde som også er fornøyde med billige øl og pannekaker. For pannekaker, det kan de her i Hoi An. Mangopannekaker, bananpannekaker, ananaspannekaker, fruktpannekaker, listen vil ingen ende ta. Godt er det hvertfall!

Nå, etter noe som føles som to uker men kun er fire dager, kjenner jeg at jeg begynner å komme inn i en hverdagslig rutine og å få en ordentlig hjemmefølelse her i Hoi An. Det er veldig herlig! Og i morgen er planen å (for første gang) ta med bøkene mine ut til studiesenteret og faktisk starte litt på den ordentlige studeringa. Endelig!

Norgesreise

Nå har jeg vært på reise siden 17. juli, nesten fire uker totalt. Jeg har vært i Oslo siden 22. juli, med en liten tur på sørlandet første uka i august. Nå er jeg hjemme! Det er godt, rart, travelt og gøy. Jeg liker oslolivet veldig godt, og gleder meg veldig til det også blir min by, om kanskje et år.

Det første som møtte meg på starten av reisen var TO(!!) gratis frokoster og kaffe på flyturen(e) nordover. Allerede da hadde takknemligheten min for gratis ting (spesielt mat) gått fra 5 til 10 på en skala fra 1-10. Jeg har plutselig fått smelt i pannen at jeg er blitt en fattig student. På besøk hos Ingrid i Sigerfjord (Sortland, Vesterålen) campet vi på stranda i Holden med improvisert bål og susinga av ei gammel vindmølle på siden av oss.

Her er vi to, og vi liker vindmølla.

Telting på stranda var veldig flott, til tross for dårlig vær og at vi glemte ved. Fay kom til unnsetning med tre kubber ved i bilen, og etter det fant vi masse ved på en sankthansbål like ved.

Nordnorsk idyll/klisjé.

Ellers fikk jeg besøkt den blå byen, sendt postkort til utlandet, møtt igjen Tarjei og flere andre av Ingrids venner, opplevd midnattssol (uten sol, så blir kanskje mer midnattslys), sett masse graham norton show (<3) og mange spennende fjell (blant annet reka som egentlig betyr spaden(..)).

Videre dro vi til Oslo og fikk med oss minnekonserten, som var vanvittig fin. Før den traff jeg Eline, som jeg reiste til etterpå og ble hos henne i Aurskog ei uke frem til Natur og Ungdoms sommerleir. Masse film, oppgaveskriving, vin og mer film. Innimellom der har jeg også bodd noen dager hos min venninne Martine i Oslo, som forresten har vært på samme studie i Vietnam som jeg skal på, og fått hjelp av henne til å handle inn reiseutstyr som kompresjonsposer og den slags småting.

Sommerleiren til NU var fantastisk flott og vellykka. Det var sørlandsidyll, nattbading, turnering med heiarop på russisk, spennende foredrag på internasjonalgruppa, dansing på disco så svetten rant, masse dating, miljøfestival i Arendal og masse solbrenthet.

Sørlandsidyll på brygga.

Før vi visste ordet av det var sommerleiren over, og Øyafestivalen sto for døra. Det var sol hele tiden, masse flotte konserter, sitting på gresset og øl i parken, tok to av rapperne i Odd Future i hånda under konserten deres som også kanskje må være den artigste konserten jeg har vært på, slapp løs dansefoten på The Black Keys og fikk frysninger på Bon Iver. Jobbet frivillig for Natur og Ungdom på lørdagen og søndagen under/etter festivalen, og det var også veldig gøy og ikke minst sjukt sosialt.

Her rydda vi Enga lørdags morgen med Karpe Diem på lydsjekk i bakgrunnen. Det var ikke så verst å rydde til Toyota'n til Magdi!

Nå er alt dette over, og om fire dager har jeg deadline på oppgava mi og samme dag reiser jeg til Viet-fuckings-nam. Tenk det!