På nye eventyr

Gruppeoppgaven spiser opp hver eneste dag for tiden, og selv om min gruppe enda har en lang vei å gå begynner jeg å se lyset i enden av tunellen. I går leverte jeg og min gruppe levere inn første utkast til seminarlederne, i morgen får vi kommentarer på den. Videre blir det nok enda noen hektiske dager med skriving frem til tirsdag neste uke.

Den siste uken har likevel vært passe innholdsrik; forrige helg dro jeg og fem andre til sentrum for å leie oss tre scootere for å dra på roadtrip. Jeg satt bakpå med Stine og vi kunne ikke annet enn å smile konstant, med vinden i håret der vi var omringet av indisk natur. Vi kjørte til Auroville og kjørte rundt på de minste veier helt til solen lå lavt og vi kjørte inn mot byen og trafikken igjen. I løpet av turen fikk de tre av oss som ikke kunne kjøre scooter prøve, og etter vi hadde kjørt hjem prøvde jeg også å kjøre alene en liten runde i den franske bydelen hvor vi bor. Jeg er kjempegira på å kjøre mer! Vi var ikke helt klare til å gi fra oss scooterene allerede da vi var tilbake, så da vi kom på at de hadde sagt vi måtte levere senest ni behold vi de gladelig et par timer til. På kvelden var det tid for fest på hustaket til Majson Raja, et av studenthusene, så da kjørte vi like gjerne scooter med sminke og festklær, leverte de fra oss 500 meter fra Majson Raja og brukte hele kvelden på å snakke om hvor gøy det var å kjøre scooter.

 

For ei uke siden var det tid for å hilse på våren. Her i India feirer de Holi for å velkomme våren; man kaster fargestøv på hverandre for skapelse og fornyelse og fargene skal, i følge wikipedia, symbolisere at det skal bli et friskt år med et mangfold av fargerike planter. Det feires hovedsaklig i Nord-India, men det var også noen eventer hvor det ble feiret Holi i Pondicherry også. Vi dro ut på en strand femten minutter nordover med rickshaw, alle var hvitkledde med hvite klær vi hadde kjøpt en halvtime tidligere, i handlenettet var det mange poser med fargepulver og ei flaske vann. Det første som traff oss da vi kom var en gjeng indere, hvor kanskje ti av de angrep hver og en av oss med rødmaling som de hadde i hendene som de gnidde i ansiktet på oss, for så å klemme oss og si "Happy Holi!!". Ikke en flekk av klærna eller huden skulle være hvitt, alt skulle bli dekket i farger. Ettersom vi var på ei strand badet alle i havet med klærne på, før vi kom opp og ble angrepet enda mer.

Sånn så vi ut da vi kom hjem..

På lørdag sa ryktene at det var Sensation White rett ved der vi bodde. Vi tok det hele med en klype lol, som Åste så fint kalte det, tok på oss hvite klær (for andre gang den uka) og etter et lite vorspiel på hustaket vårt gikk vi bort til lokalet hvor festen skulle være. Ble overrasket av en skyhøy pris i inngangen, men lot det gå og hadde den morsomste utekvelden jeg har hatt på lenge, noe jeg tror hele husgjengen kan si seg enige i. Det var dansegulv, over hundre folk, gøy musikk fra DJene og det hele toppet seg da de spilte "Snakke litt" med Admiral P (uten at noen av oss nordmenn ba om det). Hvem vet, kanskje Admiral P er poppis i India, vet ikke om det er mest trist eller morsomt. Nå er det hardkjør på gruppeoppgave i ei uke til før vi har noen fridager før vi reiser herfra.

White sensation illustrert med mobilbilde

Hverdagen i India

Midt oppi studier og gruppeoppgave flyr hverdagen avgårde, samtidig som vi begynner å innse at det går mot slutten. Til helgen er det kun tre uker igjen av oppholdet vårt i India, og jeg er ikke klar for å dra helt enda. Det er fort å glemme hverdagen midt i alle større eventer, så jeg har lyst til å skrive litt om hverdagen her i Pondicherry. Det går kraftig mot sommer her i landet, og det blir varmere for hver dag. Det er knapt mulig å sole seg i ti minutter før man svetter i hjel, og sola er i tillegg mye sterkere enn den var da vi kom.

På tirsdags- og fredags morgener klokken seks, samt onsdags ettermiddag har vi yoga på hustaket vårt. Jeg hadde gått flere uker uten å dra på yoga da jeg på tirsdag bestemte meg for å ta meg sammen og dra meg opp før kråkene sammen med yogamatta mi. Det var kjempedeilig! Vibha, yogalæreren vår, er utrolig flink og behagelig, og denne timen ble jeg, Ingvild og Eirin fotomodeller for facebooksiden hennes.

 Foto: Vibha Shah/The Radiant Lotus

Klokken åtte går skolebussen, så noen minutter før det hiver jeg på meg skolesekken, henter kaldt vann i kjøleskapet og går til bussen som står rett rundt hjørnet for huset vårt. Bussturen ut til studiesenteret tar omtrent en halvtime, tid jeg bruker på å lese bøker på kindlen min og studere det indiske livet fra bussvinduet.

India har gjort meg til et frokostmenneske, noe jeg aldri har vært før. Hver dag på bussen gleder jeg meg til frokost, og nå kan jeg også glede meg enda mer til studenttilværelsen. Jeg og havregrøten har nemlig tatt forholdet (om det var noe forhold fra før) til et helt nytt nivå! Det samme gjelder eggerøren og vannmelonen og ananasen. Yummy in my tummy!

Denne uken har vi hatt vår siste uke med forelesninger, siste dag var i dag (men jeg forsov meg og mista bussen). Selv om det er hektisk har vi også fått litt tid til å ta det med ro, på tirsdag hadde vi for eksempel halvannen time mellom forelesning og lunsj, tid som ble brukt på postkortskriving og avslapning i gresset.

Noen ganger har det også at jeg har mistet to-bussen hjem, og i stedet for å vente på bussen som går halv fem har jeg tatt rickshaw. Dette skjedde da vi var en gjeng som stresset med å bestille konsertbilletter til Kaizers Orchetras Siste Dans i Stavanger, og det skjedde også en gang denne uken da vi hadde gruppemøte med seminarlederne fra kvart på to til fem over(...).

For det er også noe vi er i gang med, vi skal bruke de neste to-tre forelesningsfrie ukene på å skrive en gruppeoppgave på omtrent 30 sider. Min gruppe har valgt å skrive om "Farmers suicide", for det er sånn at det mellom 1997 og 2009 har vært rundt 200 000 bønder som har tatt livet sitt. Det er et veldig spennende (og fucked up) tema, og vi har bestemt oss for å fokusere på hvordan den økonomiske liberaliseringa av India siden 1992 har påvirket dette, ettersom det er i perioden etter liberaliseringen vi ser denne massive økningen i selvmord blant bøndene. Om noen er mer interesserte i emnet synes jeg dette er en bra artikkel.

Ellers drikker vi mye milkshake på internettkafeer og på kveldene ser vi mye film. Jeg og et par andre begynte i helga på et Harry Potter maraton som fremdeles er pågående (er på film fem eller seks nå), og vi storkoser oss med mangojuice, snacks og film. Mama Rani lager indisk frokost til oss i helgene, og ganske ofte spiser vi pannekaker med sjokolade og banan i. Ikke det sunneste kostholdet akkurat, but when in India.. Kråkene, ekorne og gatehundene er blitt våre venner, og jeg har lyst til å ta med meg Romeo, valpen på lokalkiosken, hjem til Norge. Å spise med hendene er blitt en vanesak, og når vi kjøper gatemat på gatekjøkkenet nedi gata for 4 kroner er det ikke alltid vi gidder å hente bestikk på kjøkkenet hjemme. Jeg har ikke dødsangst når jeg krysser veien lenger, hverken til fots eller på sykkel. Dette er et sted jeg kunne bodd så utrolig mye lenger, men i stedet for å deppe over at det går mot slutten skal jeg nyte de siste ukene til det fulle. Og det blir så bra!

Gud i solnedgangen

I dag har vi vært på søndagstur med familien til to ulike landområder som Papa Raj eier (det er nemlig ikke noen fattig familie som huser oss i Raj Maison). Vi dro først ut til et sted hvor de har en stor peanøttåker (som de tjener masse penger på) og en liten ruin av et hus som er blitt ødelagt av en syklon. De hadde også ei ku og en kalv, samt et basseng som virket mer som vanningsbasseng til åkeren enn badebasseng, men det fungerte nå godt til begge deler. Vi begynte dagen med indisk frokost i kjent Mama Rani-stil før vi ble bedt om å hoppe i bassenget. Smurte meg iherdig med solfaktor 50 og fikk kaffe i bassenget, solte oss og bada om hverandre i noen timer samtidig som jeg også fikk lest en artikkel til forelesningen i morgen.

Da det var tid for å dra videre kjørte vi et stykke mot byen igjen, hvor sjåføren pekte på et gigantisk område av palmer som han fortalte er Papa Raj sitt. Vi humpa på en bitteliten sti og prøvde å svinge unna palmetrærne, og hver gang jeg tenkte at "nå har vi kommet til endes og må gå resten" fortsatte han likevel. Rareste kjøreturen jeg noen gang hat vært med på. Familien hadde egentlig store planer om å bygge ut gjestehus eller resorts på området, men så traff en helftig syklon området for litt over et år siden og skapte store ødeleggelser på området. I tillegg er Papa Raj syk, så området brukes kun av familien.

Familien var også her da tsunamien traff i 2004, men den skapte få ødeleggelser da det "eneste" som skjedde her var at vannet steg omtrent fem meter.

Her solte vi oss enda litt mer, noen leste på studier og noen leste skjønnlitterært, hørte på musikk, spiste lunsj/middag, og jeg tenkte på at dette må nok være den herligste dagen så langt i India.

Vi drakk øl og tok hundre bilder av solnedgangen..

...før vi la fra oss kameraene for å nyte magien med egne øyne.

"Om det finnes noen gud er han i denne solnedgangen, og i alle solnedganger."

INDIA

Nå er det seksti dager siden jeg forlot Asia, og kun i overkant av et døgn til jeg reiser tilbake. Med det vekkes reisebloggen til live med et litt oppfriska design. Denne gangen er det ikke landet med rismarker, stråhatter og nudler jeg skal bo i. Mitt "nye" hjemland er landet for kyr i gatene, hinduisme og andre ismer, sarier og enda mer kaotisk trafikk; nemlig India. Byen er Pondicherry, relativt langt sør på østkysten, en tidligere fransk koloni. Før fuglene har stått opp torsdags morgen flyr jeg fra regn og vinter til svette tretti grader. I India skal jeg studere fred og konflikt, hva det egentlig betyr, hva årsakene til ulike typer konflikter er, hva man mener med fred og hvordan oppnå dette. Komplisert og veldig spennende! Pakkingen er startet, det er overraskende mye som skal med når jeg først er i gang. Har knapt hatt tid til å glede meg, med lesing, oppgaveskriving, Oslovisitter og andre greier. Nå er det plutselig rett rundt hjørnet, og selv om det blir hardt å begynne på skole igjen på mandag blir det også veldig deilig. Ny seng, nye roomies, ny by, nytt land, nytt språk, nytt fag. India, dere!