Angkor what?

Jeg ankom Siem Reap seint lørdags kveld, og på mandag kom Synne også til byen. Hopper i en tuk tuk når vi skal ut, handler masse dilldall på markedet, svetter i sola som er kjempevarm i slutten på november.

Man reiser aldri alene med en sekk på ryggen i Sørøst Asia. Noe av det fine med å reise rundt som dette, spesielt alene, er alle folkene du kommer i kontakt med. På søndag spiste jeg middag med et ungt britisk par som jeg kom i snakk med på veien til minibanken, på mandag møtte jeg ei vietnamesisk jente jeg fikk kontakt med via Couchsurfing, og på kvelden var vi ute med en inder som bor i Siem Reap som hun igjen hadde møtt på Couchsurfing og hans lokale venn. De viste oss rundt på lokale steder i byen, vi spilte biljard og en øl ble til mange. Vi tilbragte mange timer på utestedet Angkor what?, før vi innså at det var kun i overkant av tre timer til vi skulle til nettopp Angkor Wat.

Tidlig opp neste morgen etter noen timers søvn, dro jeg og Huyen (fra Vietnam) til Angkor Wat med tuk tuk. Klokka var fem og stjernene hang fremdeles på himmelen, det var kaldt i vinden og jeg tenkte på hvor sjalu jeg var på Synne som fremdeles lå og sov. Grunnen til at vi dro ut så tidlig var at vi skulle få med oss soloppgangen, og da vi hadde bestemt oss for å få med oss solnedgangen også var vi borte i over 12 timer. Vi ruslet rundt og så på massevis av templer og ruiner, Angkor Wat er verdens største hindukompleks, bygget for over 900 år siden. Originalt var det hindu, så ble det dedikert til Vishnu og til slutt ble det buddhistisk, som det er den dag i dag og har vært i ca 700 år.

Det var også aper på området, veldig snille, som håpet på å få litt mer snacks fra Huyen

For å se solnedgangen gikk vi opp på et fjell, et veldig lite et, hvor vi gikk opp på tempelet Phnom Bakheng og så på at sola gikk ned i oransje lys. Her var det også en del munker, som på resten av området. Mistenker at de var mer til pynt for turistene enn for det hellige, men trivelig likevel.

Etter vi hadde vært på Angkor Wat hele dagen, bestemte flere av oss seg for å ta en liten tur ut igjen. Angkor what did you say? Ute traff vi Margethe og Cornelia som også var i byen, og vi hadde det veldig artig. De dro videre til Malaysia dagen etter, folk kommer og folk drar.

Tiden løp av gårde, og plutselig var det tid for å ta farvel med denne byen også. Dro på markedet en tur, hvor man må gå gjennom et stort matmarked først, og spiste mexicansk etterpå. Smaksløkene jublet!

Før klokken seks neste dag var Synne på vei til Bangkok, og noen timer senere var jeg på vei i motsatt retning til Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Jeg begynner å nærme meg veis ende på reisen, og det kjennes kjemperart.