På mandag leverte vi gruppeoppgaven vår, hele fire døgn før fristen. Det føles for godt til å være sant, men det er likevel utrolig deilig. Samtidig er det nå kun tre(!!) hele dager igjen i Hoi An, og det er så uvirkelig at det er umulig å tro. Nå går dagene til å ta det med ro, nyte Hoi An, sove lenge, spise på alle favorittstedene våre, lese fine bøker (ble nettopp ferdig med "Ekstremt høyt og utrolig nært"), kjøpe inn siste gaver og skredderartikler og til å drikke vin på vinbaren vår.
Ane og Ingvild drikker vin og musserende for å feire innleveringene våre
Allerede på lørdag skiller vi veier og reiser i hver våre retninger. Jeg tar følge med Ingvild og Mathilde noen dager til Halong Bay (avatarland), før jeg hopper på flyet alene som skal ta meg til en liten øy i sørlige Vietnam, hvor jeg skal bo i en liten hytte rett ved stranda med utsikt over havet i en ukes tid for å skrive på eksamen. Det skal nok bli skikkelig fint! Billetter og alt er bestilt. Videre leverer jeg eksamen, drar til Kambodsja for å se Angkor Wat. Kanskje jeg blir der tre dager, en uke, to uker, jeg vet ikke. Jeg har hvertfall to uker til rådighet i Kambodsja og Sør-Vietnam før flyet mitt letter for å ta meg hjem til kalde, snøfylte Norge.
På en måte er det som vi nettopp kom, men på en annen måte har vi alltid bodd her. Vi sykler i byen og irriterer oss over de dumme turistene som alltid går i veien for syklene våre. Vi kjenner oss som en del av lokalbefolkninga, ser dumt og kjefter på selgerne som tror vi er "som de andre" lettlurte turistene. Vi vet hvor de har den beste takterassen med den flotteste utsikten, de beste kakene, hvor det er billigst å spise og snarveiene for å unngå de største turistflokkene når vi skal inn til sentrum på syklene våre. Vi er en del av trafikken, og vi er ikke lenger redde for å dø når vi sykler ut i de villeste veikryssene. Hotellbesetningen er som en stor og varm familie, byen er som et stort og varmt hjem. De pittesmå gamle damene ved elva som selger dilldall, og de små barna som springer rundt og prøver å selge turistene øyestikkere av tre.
Nå er pakkestyret i gang igjen, hva skal kastes, hva skal postes og hva skal få bli med i sekken en måned til? På dag nummer fire fra nå reiser vi herfra. Det er for vildt, som de sier i Danmark.
Ane og Ingvild drikker vin og musserende for å feire innleveringene våre
Allerede på lørdag skiller vi veier og reiser i hver våre retninger. Jeg tar følge med Ingvild og Mathilde noen dager til Halong Bay (avatarland), før jeg hopper på flyet alene som skal ta meg til en liten øy i sørlige Vietnam, hvor jeg skal bo i en liten hytte rett ved stranda med utsikt over havet i en ukes tid for å skrive på eksamen. Det skal nok bli skikkelig fint! Billetter og alt er bestilt. Videre leverer jeg eksamen, drar til Kambodsja for å se Angkor Wat. Kanskje jeg blir der tre dager, en uke, to uker, jeg vet ikke. Jeg har hvertfall to uker til rådighet i Kambodsja og Sør-Vietnam før flyet mitt letter for å ta meg hjem til kalde, snøfylte Norge.
På en måte er det som vi nettopp kom, men på en annen måte har vi alltid bodd her. Vi sykler i byen og irriterer oss over de dumme turistene som alltid går i veien for syklene våre. Vi kjenner oss som en del av lokalbefolkninga, ser dumt og kjefter på selgerne som tror vi er "som de andre" lettlurte turistene. Vi vet hvor de har den beste takterassen med den flotteste utsikten, de beste kakene, hvor det er billigst å spise og snarveiene for å unngå de største turistflokkene når vi skal inn til sentrum på syklene våre. Vi er en del av trafikken, og vi er ikke lenger redde for å dø når vi sykler ut i de villeste veikryssene. Hotellbesetningen er som en stor og varm familie, byen er som et stort og varmt hjem. De pittesmå gamle damene ved elva som selger dilldall, og de små barna som springer rundt og prøver å selge turistene øyestikkere av tre.
Nå er pakkestyret i gang igjen, hva skal kastes, hva skal postes og hva skal få bli med i sekken en måned til? På dag nummer fire fra nå reiser vi herfra. Det er for vildt, som de sier i Danmark.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar