Månen e full i kveld: full moon walk

Kroppen er restituert etter en 14 km på asfalt på mandag. Det har den kanskje vært en stund alt, men det tok virkelig noen dager å komme seg på normalt nivå igjen. Det var ikke uten grunn at vi ruslet rundt et fjell midt i India, nærmere bestemt Tiruvannamalai, et pilegrimsmål hvor inderne går rundt et fjell hver fullmåne for å tilbe Shiva. Vi fikk beskjed om at store folkemasser ville skape kaos i det vi kom frem, og Sudha (foreleseren vår) kunne fortelle at store folkemasser i India betyr titusener. Sammen med omtrent hele Haugesunds innbyggertall gikk vi, og det var dermed ikke så vanskelig å gå feil.

De hellige kyrne var selvsagt også med på turen, kan tenke meg de elsker fullmånen da de får så sykt mye kos fra alle som går forbi (de er jo hellige, sant). Noe jeg har reagert på her i India er at samtidig som kyrne er hellige og ikke skal drepes, er det helt ok at de lever av å spise søppel fra gaten. Jeg har sett mange kyr som ser direkte syke ut, og jeg synes det hele virker litt hyklerisk. Jeg har også hørt at de i Tamil Nadu (delstaten vi bor i) ikke følger reglene når det kommer til hvordan kyrne skal behandles, noe som virker interessant. Noterer meg bak øret at jeg må finne ut mer om dette.

Meningen er at man skal gå barføtt alle de 14 kilometrene rundt fjellet, men vi hvitinger var nok ikke like sporty. Selv med joggesko måtte jeg konsentrere meg for å sette en fot foran en annen de siste kilometrene. Vi hadde også fått beskjed om at det kun fantes ett do på hele runden, og det var ganske tidlig i løypa, så vi ville bli fint nødt til å gjøre det på gamlemåten og gjøre fra oss bak en busk langs veikanten (heldigvis ble det aldri et problem).Vi stoppet ofte og kjøpte masala te og vann på turen, og de første ti kilometrene ble vi stadig overrasket for hver kilometer som gikk. De siste tre-fire kilometrene kjentes like lange som hele resten av turen, og det var himmelsk å slå seg ned i bussen og vende snuten mot Pondicherry da klokken nærmet seg midnatt.

 

Lars og jeg syntes at høydeforskjellene kom oss til gode, da vi kunne se kjempelangt fremover over hodene på alle de indiske shaivittene (de som tilber Shiva)



Det var en opplevelse uten like, og absolutt ikke så slitsomt som forventa. Over alt langs veien var det sjapper med vann, te, is, souvenirer, bilder, musikk og det hele, og 50 prosent av tiden var det en stemme som sang "oooooom ama shivaaa" på en litt småskummel måte. Noen ganger følte vi at vi var med i en zombiefilm der alle gikk slavisk fremover i samme retning med denne lyden i bakgrunnen. Sov utrolig godt da vi kom hjem, våkna opp stiv som en pinne (er blitt bestemor i kroppen).

Dagboknotater fra Hué

På fredag dro vi en hel gjeng til keiserbyen Hué, som var hovedstad i Vietnam fra 1802 til 1945, da landet ble delt i to. En historisk by med mye å se! Blant annet besøkte vi den indre kongebyen og med det den forbudte by, hvor vi kunne gå blant gamle bygninger fra hundre år tilbake i tid. Kongens palass var åpent for besøkende, men kun grunnmuren står igjen etter bombingen fra amerikanerne. Hué ligger en 4 timers busstur nord for Hoi An.

 

Fredag
1507: Kjøretøyene her til lands er virkelig ikke laget for motbakker. Det går så sakte, jeg kan kjenne bussen klatre meter for meter.

1551: Fjellene her i Vietnam er så store, grønne og frodige, skulle nesten tro jeg aldri hadde sett fjell før. Der er så ulikt, men likevel så likt Norge. Fjell er fjell, hav er hav.

1721: Har jeg savnet de enorme mengdene motorsykler? Kanskje. Hué ser så stort ut fra bussvinduet, men så er jo Hoi An også ganske lite.

2055: Det er fullmånefestival og feiring av dragens år. Dansende drager og trommer over alt, de har syke mooves!

Jeg har skrevet om fullmånefestivalen i Hoi An tidligere, den er ganske stor og feires hver måned. Fullmånen feires over hele landet, og denne helgen var det fullmåne. Vietnameserne følger den kinesiske kalenderen, hvor man ikke har stjernetegn som vi er vant med, men hvor hvert år er et dyr. Totalt er det 12 dyr som sirkulerer på hvert sitt år, og i år er det dragens år, det gjeveste året. Det sies at et barn født i dragens år vil bli suksessrikt, målbevisst og veldig lykkelig. Denne måneden feiret de altså i tillegg til fullmånen dragens år, og det var dermed dansende drager over hele byen!
 

 

2236: Er på Why Not Bar i Hué, herlige servitører og veldig dansbar musikk! Plutselig er vi 12 klassekamerater her, er visst mange som har dratt til Hué denne helga.

Lørdag

1552: Fast food! Herregud, vi har funnet en KFC look-a-like (ved siden av KFC, men dette var billigst). Det setter fem slitne jenter pris på etter masse gåing og sightseeing i Hué.

1716: Siesta! Vi er slitne etter å ha vandret rundt i kongebyen og på det lokale markedet, så nå  er vi nydusja, Ane leser og Ingvild skriver postkort (som vanlig). Snart skal vi teste utelivet i Hué!

0008: Trygt hjemme i senga, har fått tre nye finske venninner som studerer her, skal møte dem igjen når de kommer til Hoi An om noen uker. Gitar og allsang på utsiden av nattklubben (som har åpent 'until the last one passes out') var hyggeligere enn innsiden, let it be inn i nattetimene, samtaler om sykepleie, Vietnam, lokal mat og masse annet.

Jeg, Ane og Hanne på DMZ bar (Ane Killingberg sitt bilde)

Søndag
1330: Tar farvel med Hué og duftens elv (ikke duftende), og vender snuten hjem til Hoi An. Vi har alle hatt godt av å komme oss bort litt, men det blir ekstra bra å komme hjem til 'egen' seng!

Fullmånefestival

I dag har det fullmånen blitt feiret her i Hoi An. Folk kaster mat (ris??) rundt seg, alle hus og butikker har et bord foran døra med mat og vilt mye røkelse, og over alt brenner de små bål i bøtter. Flere ganger så jeg folk som brant penger, men vet ikke om de var ekte eller ei. Hva er greia? Har ikke klart helt å finne det ut enda. Over alt langs kaien er det damer og unger som selger lotus-liknende "lanterner" med lys oppi. Selgerne er sykt plagsomme, men så koster det kun tre kroner for en, og overser man det er alt rundt deg så sykt flott. Fullmåne, mange folk (hvor er alle resten av tiden?! dette er som 17. mai, bare hver måned!), vakre lanterner nedover elva. Man sender nemlig disse lysene oppover Thu Bon elva med ønsker om lykke, hell og kjærlighet. Mathilde kjøpte en:

Stemningen var magisk. Ingen elektriske lys, ingen kjøretøy (som er forbudt på kveldene i gamlebyen), du hører musikk fra alle kanter og du blir dratt med på en reise tilbake i tid, kjennes det som. Jeg, Mathilde og Ingvild valgte å ta turen ut på vannet, og hoppet i en liten trebåt hvor ei eldre dame rodde oss opp og ned elva for å se lysene for 30 kroner. Det var en helt annen opplevelse å få fra vannet, du slapp å forholde deg til alle folkene som ville se og alle folkene som ville selge deg lys, det var kjempefredelig og det var også fint å se mengden folk på avstand. Det var jo veldig mørkt, så desverre vanskelig å få tatt så mange bra bilder for å vise hvor vakkert det faktisk var.

Men igjen; stemningen var utrolig flott, det var også elva. Perfekt slutt på dagen og nesten start på helg. I morgen er det fredag, forelesning, forberedelser til neste uke på studiesenteret, alt det før jeg får tilbakemelding face to face på kortsvarsoppgaven vi måtte levere inn på forhånd. Sistnevnte gjør at magen krøller seg litt. Men! Etter det er det endelig helg!